Vækerøerklæringen skal skape verdier

Toppledere og Forskningsrådet har gått sammen om Vækerøerklæringen for å bidra til nye suksesshistorier i norsk næringsliv.

Erklæringen fremhever fire konkrete tiltak som anses som særlig viktige for å få frem slike suksesser i norsk næringsliv:

1) Prioritere næringer der Norge har konkurransefortrinn

2) Bruke offentlige FoU-midler på en måte som stimulerer til private investeringer

3) Satse på kunnskap og kompetanse

4) Legge til rette for mer offentlig-privat samarbeid og offentlige innkjøpsordninger som fremmer innovasjon.  

Samarbeidsroboten YuMi i arbeid hos Norautron.
Samarbeidsroboten YuMi i arbeid hos Norautron.

Dette er Vækerøerklæringen:

  • Prioritere næringer der Norge har konkurransefortrinn  
  • Norge bør satse på næringer der vi har, eller kan opparbeide et fortrinn. Vi kan lykkes med å skape globale vekstsuksesser innen områder hvor vi har sterke fagmiljøer, industritradisjoner, naturressurser, gode og utviklingsorienterte offentlige tjenester og tilgang til globale markeder, gitt riktig satsing nå.  
  • Norge kan kapitalisere på det grønne skiftet. Ren energi og en sterk bærekraftstradisjon gir Norge et konkurransefortrinn i CO2-merking av produkter og tjenester.  
  • Videre bør Norge utnytte at vi har gode forutsetninger for overgangen til Industri 4.0. En høyt utdannet befolkning, konkurransedyktig lønnsnivå i høykompetanseyrker og vår evne til å raskt ta i bruk ny teknologi gjør at vi gjennom robotisering og digitalisering kan stå foran nye muligheter til å videreutvikle råvarebaserte næringer til å drive mer videreforedling og tjenesteutvikling også i Norge. 

  • Bruke offentlige FoU-midler på en måte som stimulerer til private investeringer 
  • Videreføre og styrke støtteordninger som stimulerer til strategiske FoU-investeringer i regi av enkeltselskaper, partnerskap mellom selskaper og i samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner. Ordningene bør dekke både små og store prosjekter. 
  • Støtteordningene bør også favne norske virksomheters samarbeid med utenlandske aktører, norske selskapers innovasjonsprosjekter utenfor Norge og utenlandske virksomheters FoU-prosjekter i Norge. 
  • Ordningene bør støtte videreutvikling av eksisterende teknologi så vel som ny teknologi. 
  • Satse på tvers av ulike fagdisipliner for å stimulere tversektoriell innovasjon. 
  • Økt satsing på bedriftsetableringer av innovasjoner fra det offentlige. 

  • Satse på kunnskap og kompetanse 
  • Regjeringen må legge til rette for tilstrekkelig studieplasser innen IKT, muliggjørende teknologier og andre utdanninger som arbeidslivet trenger. Det må sikre god kvalitet på disse studiene og legges til rette for at skolen gir tilstrekkelig kunnskap i de viktige basisfagene. 
  • Det må legges enda bedre til rette for tett, langsiktig samarbeid og samspill mellom næringslivet og Universitet-, Høyskole- og Instituttsektoren (UHI-sektoren). Fortsatt mulighet for doktorgrad i bedrift er et viktig tiltak, og mobilitet og bedriftssamarbeid må også telle positivt for forskere. 
  • Bedriftene trenger tilgang til de beste forskerne og den fremste forskningen i verden innenfor sine felt. Virkemiddelapparatet og regjeringen må legge til rette for samarbeid og arbeidsopphold i Norge for toppforskere og andre eksperter. Dette inkluderer skatte- og avgiftsordninger som muliggjør mobilitet. Det bør også legges til rette for økt internasjonal mobilitet av norske forskere. 
  • Det er stort behov for å omstille nøkkelpersonell som sitter på høy kompetanse, men som trenger å utvikle digitale ferdigheter. Kompetansepåfyll til voksne arbeidstagere bør oppmuntres og legges til rette for, og UHI-sektoren må ha et attraktivt og relevant etterutdanningstilbud.  
  • Senterordningene bør benyttes enda bedre for å bidra til innovasjon, verdiskaping og nye arbeidsplasser i næringslivet, og økt internasjonalt samarbeid. 

  • Legge til rette for mer offentlig-privat samarbeid og offentlige innkjøpsordninger som fremmer innovasjon 
  • For å lykkes med innovasjon og å skape ny næring med utgangspunkt i store samfunnsutfordringer trenger vi nye partnerskap hvor myndigheter, virkemiddelapparat, ulike bedrifter og samfunn går sammen som partnere for å løse utfordringer.  
  • Disse satsingene bør mobilisere grunnleggende forskning, samarbeidsprosjekter mellom forskningsmiljøer og næringsliv, innovasjonsprosjekter samt virkemidler rettet mot testing, demonstrasjon og kommersialisering. 
  • Myndighetene må sikre at offentlige innkjøp tilrettelegger for og verdsetter innovasjon blant annet gjennom å sikre et lov- og regelverk som er forutsigbart og åpner for å ta i bruk nyvinninger gjennom offentlige anskaffelser og reguleringer 
  • Offentlige fellesgoder som registerdata, helsedata med mer må være tilgjengelig på en sikker måte for forskning, innovasjon og ny tjenesteutvikling. 

 Norge har et fortrinn gjennom å være et land med relativt små forskjeller, høy tillit og vilje til å ta ansvar og bære risiko, alle forankret i arbeidslivets trepartssamarbeid. Vi ønsker nå å bidra til et godt trepartssamarbeid mellom næringslivet, Forskningsrådet og regjeringen om forskningsbasert utvikling og innovasjon for omstilling, verdiskaping og bærekraftig vekst i og for Norge. 

Disse har signert erklæringen:

ABB, Steffen Waal

Abbvie Norge, Lena Nymo Helli

Aibel, Mads Andersen

DNV GL, Remi Eriksen

Elkem, Helge Aasen

Hydro, Svein Richard Brandtzæg

Microsoft Norge, Kimberly Lein-Mathisen

Norges forskningsråd, John-Arne Røttingen

Siemens Norge, Anne Marit Panengstuen

TINE, Hanne Refsholt

Yara, Svein Tore Holsether

  

Share this article

Facebook LinkedIn Twitter WhatsApp