Kavitasjon kan høres ut som det er klinkekuler eller grus inne pumpen, men er i realiteten et fenomen som skjer ved dannelse av små luftbobler, (Engelsk: Cavities /hulrom), i væsken som pumpes. Disse kollapser, og skaper en sterk vannstråle inn mot det roterende pumpehjulet når de blir truffet av det. Over tid vil dette gi skader på pumpen. Kvaliteten kan også påvirkes i tilfeller der annen væske enn vann pumpes. Dette skyldes for lavt sugetrykk i pumpen, og i datablader vil du finne verdien NPSHr (Net Positive Suction Head required) spesifisert. Den angir hvor høyt sugetrykk pumpen krever for at ikke kavitasjon skal oppstå.
Noen forhold som har innvirkning på kavitasjon:
1: Kald væske. Damptrykket, og potensiell kavitasjon, øker dramatisk med vanntemperaturen. Ved 10 graders vann, har vi et damptrykk på 1,2 kPa. Mens ved 20 grader er det økt til 2,3 kPa. Allerede ved 30 grader er vi oppe i 4,3 kPa.
2: Høyere væskenivå. Sugetrykket i pumpen vil følge væskenivået. Så ved å holde et høyere nivå, vil trykket også være høyere. Pumpen bør plasseres lavest mulig i forhold til væsketank, og helst under om dette er mulig.
3: Reduser hastigheten. Pumpens krav til NPSH er lavere ved lave hastigheter. Ved å kjøre pumpen på en lav hastighet, kan du kompensere for lave væskenivå. For eksempel mot slutten av en sekvens med tanktømming.
4: Overvåking. Ved å overvåke sugetrykket i pumpen, kan du regulere pumpehastigheten til å passe NPSH kurven. Om trykket registreres som for lavt, vil omformeren redusere hastigheten til den matcher trykket.
5: Anti Cavitation Software. Sensorer i pumpesystemet kan skape rengjøringsproblemer. Dette er typisk i næringsmiddelbransjen. Derfor er det nå utviklet et eget kavitasjonsprogram i ABB frekvensomformere ACS880. Ved å måle momentet i motoren, kan ACS880 gjenkjenne kavitasjon, og reduserer hastigheten til akseptabelt nivå. Dette er testet hos flere kunder, med svært gode resultater. Med en slik løsning unngås eksterne sensorer, kabling eller styresystemer.